Motorisert ferdsel er i endring og framtidsutsiktene virker dystre. Hvor står vi som har motor som hobby? Rogaland Amcar Club åpnet sine klubblokaler til kjente og ukjente for en gjennomgang av årets bilhobbykonferanse, som tidligere i høst ble avholdt ved Oslo Motor Show.

 

Arild Kolnes, nestleder i klubben, tok tilhørerne gjennom kveldens agenda.
Jo flere, jo bedre var kveldens mantra og andelen ikke-amcar-eiere i salen vitner om at det virker. Hvem vil vel se sin "øyesten" bli låst inne i garasjen på permanent basis?

 

Gjesteforeleser
Kveldens "gjesteforeleser", Arne Bakkevig fra Spesialistgruppe for om-, oppbygging og reparasjon av kjøretøy, heretter omtalt som SFOOR.
Gruppen er en del av Statens Vegvesen og jobber hovedsakelig for å opprettholde entusiastenes ønsker og behov, samt å føre deres sak mot det som kan virke som en diger motarbeidelse av bilismen.


Han gikk gjennom paragrafer til vedtak som skal sikre både bensin av så kvalitet at den ikke skader drivstoffsystemer i eldre biler (les 98 blyfri uten etanol-tilsetning), sikre førerrett av "manuelle" kjøretøy i autonome trafikkmiljø og fritak for veterankjøretøy i forbudssoner ved spesielle anledninger. Med det merker vi at vi som motorentusiaster er en døende rase, som Bakkevig bekrefter i sin tale om generasjonsskiftet i politikken som nå står foran oss.

Yngre politikere trer til. Der de eldre var oppvokst rundt bilen, oppleves det at de yngre ikke

har samme syn som de de erstatter. For dem er bilen bare et redskap, et redskap som "enkelt" lar seg erstatte av andre midler i urbane miljø. SFOOR gjør det klart at de jobber for at entusiastene skal slippe å leve i et kvotert samfunn, hvor man kjøper seg "banetid" for å få bruke doningen på nærmeste raceway, men at motorhobby må anses som en del av det kulturelle tilbudet og således ikke begrenses til lukkede områder. 

Framtidsutopi, ombygging og verneverdige kjøretøy
Etter en heller dyster framtidsutopi ble tilhørerne med over i det som trolig gjør det 65-70 mennesker har myldret seg i klubblokalene denne kvelden: Regler for ombygging, amatørbygging og reparasjon av kjøretøy.
Tematikken videre engasjerer folkemengden, både under og etter endt foredrag hagler spørsmålene inn og Bakkevig gjør en formidabel jobb, ikke bare som foredragsholder, men også på besvarelse av publikums spørsmål. Med enorm kunnskap og engasjement  får hver publikummer en konkret tilbakemelding. Spørsmål som "kan jeg ta et karosseri fra en '57 Chevy og sette det på et Art Morrison-Chassis og få det godkjent som en ombygging?" og "kan jeg bygge en egen ramme ved et amatørbygge?" ble besvart kort oppsummert med "nei" og "ja". Bytter man ramme, må man søke om amatørbygg, ikke ombygging.

Å oppgradere en gammel ramme med moderne oppheng, motor og drivverk er lov ved en ombygging. Selvbygd ramme er lov, så lenge man foretar styrkeberegninger av konstruksjonen.

 

I alle tilfeller er oppfølgning av det statlige organet viktig og ikke minst at det gjøres riktig. Sveiser skal inspiseres før rammen lakkeres. Deler skal kunne dokumenteres, hvor de kommer fra, at de er momset inn riktig og ikke stjålet.

Således forklarte Bakkevig at det er lettere å benytte seg av en donorbil i en ombyggingsituasjon da denne er lettere å dokumentere at den ikke er stjålet.


En donorbil kan enten donere bort motor, drivverk og oppheng, eller man kan bruke bunnplaten som utgangspunkt for et prosjekt med et annet karosseri. En lignende situasjon som dog ikke er lov, er å eksempelvis kjøpe et nytt karosseri og ny motor, understell og så videre og kalle et amatørbygg. Med andre ord kan man ikke bestille seg en BMW M5 i deler og håpe den blir godkjent som et amatørbygge.
"Hva om jeg bygger om en bil som har skilt? Kan jeg la skiltene stå og prøvekjøre bilen før visning?" Det korrekte svaret er nei. Skal bilen ombygges, skal bilen etter rett avskiltes. All kjøring i byggetid skal således foregå med prøveskilt.

Vi blir gjort oppmerksomme rundt dette med "verneverdige kjøretøy", kjøretøy som er importert etter §1-15 og de begrensninger de gir for kjøretøyet og eier, samt prosedyren om man ønsker å benytte en verneverdig bil som utgangspunkt for sitt neste prosjekt.

Nye paragrafer
Møtet fikk også en innføring i endring av paragrafer, hvilke paragrafer som egner seg for import av kjøretøy basert på alder og opprinnelsesland, hva som er riktig og hva som er galt. Hvordan man unngår å gå i "verneverdig"-fella om man ikke ønsker det og hvilken paragraf som må benyttes for å kunne beholde en ny og nyere amerikansk bil i original stand uten å måtte tilpasse den til europeiske krav. Forskriften for godkjenning av kjøretøy er i endring og §1-15 vil på sikt erstattes av §9-1 og §10 for å sikre rettighetene til både ombygde biler, men også nyere biler og de som er 30 år eller eldre, men som er nyere enn 01.01.71. Hvorfor akkurat den datoen? Frem til 31.12.70 gjaldt kjøretøyforskriften fra 1942 fortsatt. Fra 01.01.17 ble en ny FN-standard innført som grunnlag for norsk kjøretøyforskrift med sentrale krav og retningslinjer rundt det som godkjennes.
Det er her den kjente blinklys problematikken kommer inn. Dette er i endring slik at det skal være enklere å forholde seg til.

Bilhobbykonferanse i Rogaland

Tekst & foto: Christopher Skjæveland

Arne Bakkevig: Leder i  spesialistgruppe for om-, oppbygning og reparasjon av kjøretøy (SFOOR)

sarpmotornylogo19.png
aarnes-logo.png
oms-logo.png
stolen-logo.png
magnusmotorlogo.jpg
ambidlr-logo.png
jensenglass-logo.png
uten navn.png
logo.JPG